Historie

thumb_ny_oden_rose002_135_150

Birgitta Odén, prosjektleder og faglig ansvarlig for strikkeutstillingen ved Selbu Bygdemuseum. 

Se www.selbu.kommune.no og Selbu Bygdemuseum

”SELBUVOTTEN Vakre mønster frå ein norsk strikketradisjon”

Historien om selbustrikkinga begynner i 1852 med ei 16 år gammel jente i en avstengt innlandsbygd uten videre kontakt ut over bygdas grenser. Jenta, Marit gikk på setra og gjette dyra om sommeren. Hun hadde, som alle andre med noen år på baken, følt og forstått livets realiteter. Skulle en overleve måtte en arbeide. Hun var av skikkelig, arbeidsom husflidsfamilie og kunne allerede veve.

På setra nyttet hun tiden med strikking. Strikking med en tråd til strømper var delvis kjent i Norge siden 1639. Marit var av den kreative typen og hun hadde lyst til å eksperimentere. Derfor tok hun med seg det vanlig hvite hjemmespunnet garnet som hun brukte til vanlig ut i skogen. Hun tok også med en kontrastfarge som var hjemmespunnet garn fra svartsauene.

Så kan vi leke litt med fantasien og se for oss den strikkende jenta sitte på en stubbe mens dyrene rolig beiter rundt henne. Forsiktig og nysgjerrig prøver hun åstrikke, kanskje 2 masker svart inn i det kvite, og det går an! 2 masker svart, 3 masker kvit omgangen rundt. Neste omgang 4 masker svart, 1 maske kvit. Hurra! Det går an, det blir mønster og det kan varieres! Stolt viser hun frem arbeidet sitt til den voksne seterjenta (seterdeia) om kvelden. Se, dette er spennende og sammen eksperimenterer de videre.

Strikking med to tråder i ulike farger (to-tråbinding) kom i bruk i Selbu fra 1856 – 1857. Den nye teknikken ga grunnlaget for selbustrikkingen som på kort tid ble en viktig næringsvei for bygda. Selbuvotter ble populært både i byen og i landet forøvrig, og mønsterstrikk kunne benyttes som byttemiddel hos den lokale kjøpmann og hos grossister i byen.

Selbustrikkingen er fremdeles i dag et godt varemerke for Selbu og er kjent landet over. Både Per Spook og Elinor Flor har benyttet selbumønstrene i sine kreasjoner. Da Selbu skulle velge motiv til kommunevåpen var det naturlig å benytte selburosen (åttebladsrosen) som motiv.

Selbuvotten med sin fantastiske historie er en kulturarv Selbyggene er stolte av. Denne arven har gått fra mor til barn i generasjoner.

Vi er stolte av denne arven og reiste minnesmerket «Morsarvin» i oktober 2004.

Kunstner var Sivert Donali.